EU direktiv om varsling

 

EU-direktiv om varsling

right-g2f5216c4c_1920
 
EUs direktiv om varsling trer i kraft 17 desember 2021. Det er et krav om at medlemslandene skal etablere interne varslingskanaler og rutiner for intern varsling og oppfølging. Direktivet omfatter varsling av brudd på EU-retten og gjelder blant annet områder som offentlig anskaffelse, dyrehelse, folkehelse, hvitvasking og korrupsjon, konkurranse- rettsregler, matsikkerhet og produktsikkerhet.Direktivet er et minimumskrav, som vil si at medlemslandene kan ha regler som beskytter varslerne bedre. Medlemslandene kan også ha regler for varslervern utover det som inngår i direktivet. For organisasjoner i Norge som har avdelinger i EU, vil EU-direktivet komme i tillegg til arbeidsmiljøloven §2 A om varsling.

Hvem gjelder EU direktivet for? 
Direktivet gjelder for alle private virksomheter med minst 50 ansatte, samt  alle offentlige virksomheter.Kommuner som har mindre enn 50 ansatte eller færre enn 10 000 innbyggere kan unntas fra regelen. For virksomheter som jobber med finansiell tjenesteyting, gjelder plikten uavhengig av størrelse.  

Varslingskanaler i virksomheten
Varslingskanaler skal være trygge og beskytter varslerens identitet. Varslingskanalen skal tilrettelegge for både muntlig og skriftlig varsling. I varslingsrutinene må det også tilrettelegges  for varsling via telefon samt muliggjøre fysiske møter.

Ekstern varsling til offentlige myndigheter – krav til eksterne varslingskanaler og rutiner for varsling
Medlemsstatene skal etablere eksterne varslingskanaler som varslere kan henvende seg til. Eksempel på en instans varslere kan henvende seg til er arbeidstilsynet. 

Hvem kan varsle om kritikkverdige forhold?
I tillegg til arbeidstakere i privat og i offentlig sektor, skal personer som er i en ansettelsesprosess, aksjonærer, frivillige, praktikanter, leverandører og underleverandører, selvstendig næringsdrivende og tidligere ansatte kunne varsle.

Krav ved varsling:

  1. Varsleren har krav på en bekreftelse på mottatt varsel innen 7 dager.
  2. Varslingssaken skal behandles av en saksbehandler som er upartisk.
  3.  All saksbehandling skal journalføres. 
  4. Når saken er ferdigbehandlet skal varsler få en tilbakemelding om det innen tre måneder. 

Å varsle etter prinsipper for forsvarlig varsling: 

  1. Varsler må ha rimelig god grunn til å mene at de kritikkverdige forholdene finner / har funnet sted
  2. Varsler må først varsle internt, deretter til offentlig myndighet før en går til media.

Vern av varsleren og de som berøres av varslingen
For at varsler skal være vernet, er det viktig at den varsler etter prinsippene om forsvarlig varsling (se over).
Medlemsstatene skal forby enhver form for gjengjeldelse overfor varsleren. Eksempel på gjengjeldelse kan være trusler, trakassering forskjellsbehandling og oppsigelse. Varsleren skal ha tilgang til informasjon og tilbud om gratis rådgivning. 

Utfordring knyttet til konfidensialitet
I følge loven skal EU- medlemslandene sørge for taushetsplikt knyttet til identiteten til den omvarslede. Det lar seg gjennomføre når man tilrettelegger for at en kan varsle anonymt. Dersom man varsler med egen identitet kan man som saksbehandler bli pålagt å oppgi identiteten til den som varsler.  
Om du ønsker å være trygg på at du kan holde varslers identitet anonym ved behov, kan du velge å tilrettelegge for anonym varsling og samtidig ha dialog med saksbehandler.